Mange som driver enkeltpersonforetak blir overrasket over en regning i skatteoppgjøret, og forklaringen er som regel at forskuddsskatten de betalte gjennom året ble beregnet ut fra et lavere overskudd enn det virksomheten faktisk endte med å tjene. Når du selv har ansvaret for å melde inn forventet overskudd, blir også restskatten din egen å forebygge, og heldigvis finnes det noen enkle grep som gjør at skatten treffer bedre til neste år.
Hvorfor får selvstendig næringsdrivende restskatt?
Restskatt for næringsdrivende oppstår først og fremst når forskuddsskatten ble satt lavere enn det faktiske overskuddet skulle tilsi, slik at differansen står igjen som en regning når året skal gjøres opp. I et enkeltpersonforetak er det ingen arbeidsgiver som trekker skatt fortløpende for deg, og i stedet betaler du forskuddsskatt ut fra det overskuddet du selv har oppgitt til Skatteetaten.
For et etablert foretak tar Skatteetaten gjerne utgangspunkt i skatteoppgjøret to år tilbake når forskuddsskatten fastsettes, og dersom virksomheten går bedre enn den gjorde da, blir det innbetalte forskuddet fort for lavt. Det er heller ingen automatikk i at du får en faktura på forskuddsskatt hvis du ikke har meldt fra om at du forventer overskudd, så et helt nytt eller raskt voksende foretak kan ende med å ha betalt inn altfor lite når regnestykket gjøres opp.
Slik fungerer avregningen mellom forskuddsskatt og faktisk skatt
Avregningen går ut på at Skatteetaten sammenligner forskuddsskatten du har betalt inn gjennom året med den skatten det endelige overskuddet ditt gir, og har du betalt inn for lite, blir mellomlegget til restskatt. Skatten på næringsoverskudd ligger for de fleste et sted mellom om lag 34 og 50 prosent, og en vanlig tommelfingerregel er derfor å sette av rundt 40 prosent av overskuddet til skatt underveis.
Tenk deg at du la til grunn et overskudd på 300 000 kroner da forskuddsskatten ble beregnet, mens foretaket i realiteten endte på 450 000 kroner. Da er det 150 000 kroner det aldri ble betalt forskuddsskatt av, og med rundt 40 prosent skatt på den summen snakker vi fort om en restskatt i størrelsesorden 60 000 kroner. Verdt å huske er også at du bare har ett skattekort, som dekker deg både som privatperson og som innehaver av foretaket, slik at lønnsinntekt ved siden av virksomheten spiller inn på det samme regnestykket.
Slik unngår du restskatt i enkeltpersonforetaket
Det viktigste grepet for å unngå restskatt er å oppdatere forventet overskudd i skattekortet så snart du ser at virksomheten går bedre eller dårligere enn du opprinnelig la til grunn. Du logger inn hos Skatteetaten, går inn på temaet for næring i skattekortet og fører opp et mer realistisk overskudd, og du kan endre dette så mange ganger du vil gjennom året.
Har du svært ujevn inntekt, kan du i tillegg endre hvordan det forventede overskuddet fordeles mellom de fire terminene, slik at du betaler mer i de sterke periodene og mindre i de svake, uten at det totale beløpet endrer seg. En enkel oversikt over hvordan forskuddsskatten fastsettes og justeres finner du hos Skatteetaten, og jo tidligere på året du gjør endringen, desto jevnere blir innbetalingene.
Betal tilleggsforskudd innen 31. mai hvis overskuddet ble høyere
Ser du etter årsskiftet at overskuddet ble høyere enn forskuddsskatten var beregnet for, kan du betale inn mellomlegget som et såkalt tilleggsforskudd, og gjør du det senest 31. mai året etter inntektsåret, slipper du rentetillegget som ellers legges på restskatten. Dette er en fin sikkerhetsventil for næringsdrivende, siden overskuddet ofte først er helt klart når regnskapet er ferdig.
Til innbetalingen bruker du kontonummeret og KID-nummeret du finner hos Skatteetaten, og du trenger ikke å vente på at skattemeldingen er levert. Skulle du likevel ende opp med et beløp du må gjøre opp i år, får du en full gjennomgang av frister og betaling i hovedguiden vår om restskatt i skatteoppgjøret.
